Jeg tenker at det er spennende med det som skjer på den andre siden, den andre siden av livet.
Jeg velger å ikke si døden, for det er egentlig ikke en død.
Kroppen vår er bare noe vi låner for å eksistere, for å kunne leve her på jorda.
Men sjelen vår, den lever evig!

Opp i treet

Så man kan jo si det på den måten at når noen "dør", så forlater sjelen vår kroppen, men vi er her allikevel.
Så når noen du har kjær blir borte, så kan de fleste av oss ikke se de lenger, men de er her.
Sjelen dems er her og de kan se og følge med på oss.
De passer på oss!

Har du noen gang følt at noen ser på deg, iakttar deg?
Da er det mest sannsynlig sånn?
For vi har alle masse sjeler og energier rundt oss, hver dag, hele tiden.
De aller fleste har gode energier, men du kan også komme borti dårlige energier- da føler du ofte ubehag helt plutselig.

Jeg har sett og følt energier siden jeg var ei lita jente.
Jeg visste jo ikke den gang hva dette var og ble livredd da jeg så skikkelser som egentlig ikke skulle være der.
Jeg ble livredd for å sove og ble mørkredd, men det tok laaaang tid før jeg turte å fortelle dette til mamma.
Var redd hun skulle tro at jeg var splitter pine gal, men det hadde seg jo sånn at mamma hadde samme evnene og forstod meg.

Jeg er ennå den dag i dag redd for å se når det er mørkt, føler meg ikke trygg på det. Det er fordi jeg ble så redd som liten.
Det er jo gjerne sånn at man er aldri forberedt på å se eller føle, det kommer plutselig.
Jeg kan ikke bestemme at nå har jeg lyst på kontakt, selv om jeg veldig gjerne skulle hatt det sånn. Jeg har derimot i perioder bedt om å få slippe, da det har vært så intenst at jeg har følt det ubehagelig.
For det er sånn at er du ikke klar for det, så ser du heller ikke noe.
Så nå har jeg vært avstengt en periode, noe som er både godt og litt leit.
For det er også litt spennende!

På et sted jeg bodde for noen år siden, hadde jeg en gammel mann boende hos meg (altså en ånd), han var en hissigpropp og likte ikke meg kan man trygt si.
Klokka 23.00 hver kveld da var det på tide å komme seg i seng, det ga han klar beskjed om.
Det var så intenst og ekkelt at jeg måtte kjappe meg å pusse tenner og ordne meg, før jeg kunne slå av lyset og løpe i seng.
Haha det er jo grunn ganske komisk.
Kan gå innpå det mer i et annet innlegg om det blir respons på det og ønskelig.

Jeg har hatt mange episoder med den andre siden, for det meste gode.
Jeg har vel vært mer den som har følt, enn å sett.
Det er veldig spesielt å kunne føle seg frem til hvor det står en ånd foran deg, kjenne energien i hendene og kunne føle hele kroppsfasongen på vedkommende.
Vet dette høres helt merkelig ut for de som ikke opplevd sånn før og alle har sine meninger om dette.
Jeg kan bare snakke ut i fra meg selv og mine opplevelser.
Jeg har også opplevd å skulle gå fra et sted til et annet og plutselig kjent at jeg har gått igjennom en ånd, veldig spesielt.

Hva er dine tanker om den andre siden?

Har du historier du vil dele i kommentar feltet så hadde det vært veldig hyggelig?